Noe av det mest karakteristiske ved rasen er fargevariasjonene med farger som svart, brunt, rødt, hvitt og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Langt de fleste dyra har horn, men det finnes også dyr som er født kollet, ca 25 %, samt noen med nyvler. På slutten av 1800-tallet var dølafeet enda mer fargerikt. Det kunne være grå-, svart- og rødsidet, brandet eller ensfarget, og det var både kollete og hornete dyr.
Siden 1990-tallet har aktiviteten for rasen økt og antallet dyr har økt betraktelig. Norsk Genressurssenter samler opplysninger om alle dølafe i Kuregisteret. Det er pr. 31.12.2021 registrert 349 avlsdyr av rasen, og den er fremdelees utrydningstruet.
«Det oplandske dølafeet er mest utbredt i Nordre Østerdal, Søndre Gudbrandsdal og de nordligeste hedemarksbygdene. Det er et stuttbent, sterkt og trivelig feslag.
De fleste dyr er mørkt svartbrune, eller røde. De mørke har ofte ei lys stripe etter ryggen. Det forekommer også flekkete dyr. Oftest er de hornete, og horna er små og fine.»
Fra lærebok i husdyrbruk av Olav Mæland 1936.
Dagens kyr
Av de kyrne vi har i dag er det nok de svarte og svartbrune med lys ål som dominerer. Men det finnes også mange røde og brandete, salete og flekkete samt noen få nesten helt hvite. Hornfasongen er ganske forskjellig, fra små halvmåneformede til store vide. Horn som står rett ut eller rett opp er mer sjeldent. Det finnes fortsatt noen kollete dyr.
Mange linjer av dølafeet viser fortsatt å ha gode kjøttfegener, men vi har også en del linjer som etter hvert viser seg å være gode melkere.
Rasestandard (til bruk ved utstillinger etc.)
Dølafe er veldig uensarta i farge og tegninger. De mest vanlige fargevariantene er enlett rød, svart, bradet, svart med brun ål, sadlet, botet og helt hvite dyr.
Dølafe er både hornet og kollet, med hovedvekt på horna dyr. Etter gammel rasestandard er halvmåneformede horn mest rasetypisk, uten at dette er et krav.
Dølafe er en kombinasjonsrase, selv om en del av dyra er spedbygd. Levendevekta bør ikke være over 500 kg for ei voksen ku.
Kroppen skal være lang med en velformet smekker hals. Hodet bør være velformet og stå i stil med resten av kroppen. Oppvakte øyne er et pluss.
Ryggen skal være godt muskelsatt med ei rett fin overlinje.
Krysset skal være slik utformet at det tilsier lette kalvinge.
Brystet bør være dypt og bredt.
Beina bør være velstilte med vinkler i haser og koder som tilsier holdbare bein.
Juret skal være godt festet med gode fester foran og bak.
God jurbalanse og fin speneplassering.
Spenene bør være passe store til maskinmelking.
Dølafelaget 