Kanskje den nye logoen til Dølafelaget?
Hovedsiden til Dølafelaget
Styret i Dølafelaget
Dølakuas historie
Dølafe, avl
Aktuelt i Dølafelaget
Livdyr av dølafe
Bilder av dølafe
Linker
 



Dølakuas historie


Dølakua hørte hjemme i Gudbrandsdalen, Østerdalen og deler av Ringsaker, på Biri og Toten. Store deler av disse områdene hadde lett tilgang til rikt fjellbeite. Det var imidlertid langt til tettsteder med avsetning for melkeprodukter, og det var tradisjon for å fôre opp dyr til slakt i distriktet for dølafe. Derfor ble dølafeet avlet som en kombinasjonsrase for melk og kjøtt.

Rundt århundreskiftet (1900) ønsket en å lage en felles uniform på dølafeet. Da skulle dyret ha horn og være ensfarga svart med brun ål (stripe) etter ryggen. En stamme som ble foredla på Jønsberg landbruksskole i 1880-åra hadde denne uniformen som mal.

Dølafeet ble regnet for å være det tyngste feet i landet rundt århundreskiftet med ca. 350 kg levendevekt. Ei dølaku i dag veier ca. 500 kg, mens ei NRF-ku veier 550 kg i gjennomsnitt.

Man kunne ofte se at dølakyrne i de forskjellige distriktene kunne ta litt ”farge” fra nabodistriktet. I bygdene som grenset mot Vestlandet var det flere grå dølakyr enn andre steder. I nordalsbygdene (Gudbrandsdalen og Østerdalen) var de litt mer ”trønderske”, og på Hedemarken var det mer kollete og røde dølakyr. Kyrne her var også litt større enn i norddalene.

Dølafeet er som de andre gamle norske kurasene, svært dyktig til å ta seg fram i bratt og vanskelig terreng, samt å utnytte deler av beitet som moderne kyr helst vil vrake. Disse egenskapene gjør at mange fortsatt ønsker å satse på dølakua til kjøtt- og mjølkeproduksjon på grunnlag av utmarksbeite. Samtidig er denne vakre kurasen en dyktig landskapspleier.  

Det meste av dølafeet som finnes i dag stammer fra én besetning i Fåvang i Gudbrandsdalen.



Oksen Livar
Her er Einar og oksen Livar "in action" en gang på femtitallet. Bildet er sendt inn av Eirik Haugen i Vågå.


 



Dølakua 6024 Døla
Født 1938 hos Anton Bakken, Fåvang. Solgt til Anne Bakken, Fåvang.
Omtale 1948: Raubrandet, stuttbeint, bra brei, godt muskelsatt ku med lause bøger, djupe og breie lår og bra jur. Brystomfang 169 cm, mankehøgde 115 cm.
Fra Stambok over Dølafe, 11. bind.
 


Bilder fra de gamle stambøkene:

3676 Perledyr

Født 22.05.1922 på Opland Landbruksskole Storhove, Fåberg. Far: 998 Kongen Vingrum. Brun. Levende vekt: 491 kg.


3845 Svangros


Født 24.03.1924 hos Eiliv Gran, Lom. Far: 1011 Brandin Gjeilo. Grå, hvit under brystet, buken, på juret og i svangene, baksokker og hvit haledusk. Beste år 1933: 4255-4,2-179.


3849 Morgengod


Født 06.04.1924 hos O.J. Maagaard, Romedal. Far: 1114 Prinsen Talholen. Mellomrød med kjøttfarget mule.

3945 Flora


Født 03.05.1925 hos Sigv. R. Odden, Narjordet, Os. Far: 1010 Nordmann Narjord. Svart.

4009 Buskjønn


Født 20.01.1926 hos Am. H. Løkkehaugen, Hundorp. Far: Buster. Rød med uregelmessig stjerne, hvit under brystet og buken.

4667 Gjevros


Født 10.12.1926 hos W.H. Brimi, Garmo. Far: 1204 Trygg Helden. Svartbrun, hvit under brystet og buken og på juret, baksokker. Beste år 1939: 4150-4,1-166.

5453 Frida


Født 09.11.1931 hos H. Retvedt, Fåvang. Far: 3253 Brun-Ola. Svart med litt hvitt på juret.

5898 Staslin


Født 17.02.1935 hos H. Retvedt, Fåvang. Far: 3402 Samson. Lys rød.

8 Bergmann I.

Født: 1890 hos Erik P. Berg, Vangrøfta, Os. Bergmann ble opphav til en av okselinjene i Dølafeet, og stamfar til blant annet 5541 Lykkreison.

1193 Storm


Født 10.12.1920 hos Johan E. Nygård, Vingelen. Han var etterkommer i 7. ledd av 8 Bergmann I. Han virket først i Steinvik fealslag i Stor-Elvdal før han i 1926 ble solgt tilbake til Vingelen. Han sto i Vingelen fealslag til han ble slaktet 07.11.1938, 18 år gammel. Slaktevekta var 293 kg.

5541 Lykkreison


Født 10.10.1940 på Storsteigen Landbruksskole, Storm sin sønnesønns-sønn. Denne berømte og flotte oksen 5541 Lykkreison virket også først i Vingelen fealslag, før han 15 år gammel, den 15. juli 1955, ble solgt til Avlslaget for Dølafe i Oppland og satt inn i semin. Oksen fikk både 1. premie og 1. avkomspremie. Vi håper å få et bedre bilde av han. Lykkreison var en av de store stjernene i Dølafeet, ved siden av Jøssing.


5622 Jøssing


Født 02.12.1941 hos Eystein Forseth, Vestre Gausdal. Denne kanskje mest berømte av alle dølafeokser virket først i Saksumsdal fealslag, Fåberg, før han ble leid bort til Avlslaget for Dølafe fra høsten 1947. Oksen fikk 1. premie, men bare 2. avkomspremie. Avkomsgranskinga viste at Jøssing ikke ga døtre med større melkeevne enn de kyrne den ble brukt på, men den hadde ”utvilsomt en heldig innverknad på feittinnholdet i mjølka”.


3270 Kviknedølen.


Født 25.03.1927 hos Jon Østgård, Tolga. Virket i Yset Fealslag i Kvikne (Østerdalen). Kviknedølen ble farfar til en okse som het 4829 Venus Tylldalen. Denne har vi ikke bilde av, men 6484 Løve, 6488 Smørgås, 6498 Pena, og 6525 Ravna er døtre av han. Venus Tylldalen ble avkomsgranska med godt resultat.


6484 Løve


Født: 16.11.1945 hos Goren Eggen, Tylldalen. Far: 4829 Venus Tylldalen 1.+1. premie

6488 Smørgås


Født 26.10.1940 hos: Anton Kirkbakk, Tylldalen. Far: 4829 Venus Tylldalen 1.+1. premie

6498 Pena


Født 08.03.1946 hos: Jon B. Moen, Tylldalen. Far: 4829 Venus Tylldalen 1.+2. premie

6525 Ravna

Født 05.11.1945 hos: Norvald O. Aas. Far: 4829 Venus Tylldalen 1.+1. premie

 

 

   

[ Legg til i Favoritter ]

Design: Franks Grafikk